Helgetur til Sør-Peru. 6.-8. nov
04:25 Posted In Peru Edit This 0 Comments »
Fredag etter skoletid reiste jeg, Ingunn og Karlos til Moquegua. Turen gikk i taxi hele veien fordi det er billigere enn å kjøre selv og det er visst raskere. Sistnevnte "fordel" anses ikke som en fordel i oss jenters øyne, det kommer jeg tilbake til senere..
På vei nedover startet vi bra med å knipse bilder av natur og miljø. Hvor mye det var av noe av delene er vanskelig å si, det var i hvertfall fjell og sand nok, så etterhvert sloknet den etter den andre i dyp søvn..
Slik var naturen på vei ned mellom Arequipa og Moquegua:

Ørken, ørken og atter ørken..

Moqugua er en by som ligger litt inn i Peru, mellom noen fjell på 1400 moh. Her driver folk med jordbruk hvor man finner både vingårder, maisåkrer og vanlig kvegdrift. Her hadde de en fin Plaza som vistnok er ganske berømt, men her såg vi ikke den berømte alpacaen og lamaen som ellers er ganske vanlig å se rundt omkring i Peru..


Oss to i Moquegua..
Etter en natt i Moquegua reiste vi omsider til Tacna, en by som ligger bare 35km fra grensa til Chile.

Vi burde nok reis over grensa for å fått et stempel i passet, men det ble litt sent da vi ble litt lenge på markedet, vi var trøtte, det var mørkt og ingenting inni oss ropte etter enda en time ekstra i bil sent på kvelden.. I Tacna fikk vi også oss en god middag og en liten sightseeing, men vi skulle tross alt reise videre til Ilo, en by ved kysten, hvor Karlos innlosjerte oss i en av familiens mange leiligheter..
Taxi-turen fra Tacna til Ilo må være tidenes rareste og morsomste taxitur! Vi ble presset inn i en taxi sammen med tre andre +sjåfør fordi avstanden var så stor til Ilo derfor ville ikke sjåføren kjøre uten å ha full bil og godt betalt for det!

Under turen prøvde vi så godt vi kunne å få sove litt etter en LANG dag.. Men den stadige støyen fra CD-spilleren gjorde det heller vanskelig. Men plutselig hørte vi noen kjente toner fra musikkanlegget og automatisk begynte vi å nynne/småsynge med.. Enrique Iglesias var helten i bilen, som riktignok sang på spansk, men både jeg og Ingunn kunne teksten nesten plettfritt på engelsk.=P Og det tok av. Vi måtte bare synge ut!:-0 Vi eigde iingen skam og sjåføren og den lille familien på tre (som delte taxien med oss) smilte av oss.. Når alle Enrique-sangene var ferdige begynte sjåføren å prate til oss og spurte "Me gustas? Me gustas?" .. Vi er da ikke dumme...så vi svarte "Si, me gusta latino musica, si.. Enrique Iglesias esta muy buen!" og var veldig fornøyde med oss selv. (Oversetteren vår, Karlos, sov så han kunne verken oversette sjåføren eller rette oss opp når vi sa noe feil!) Sjåføren var veldig fornøyd også, men det han ikke sjønnte, var at vi ikke kunne snakke flytende spansk i det hele tatt, (vi kunne si "Me gusta" og "Muy buen", men ikke stort mer..) så sjåføren begynte å bable i det vide og det breie til oss, (vi forstod ingenting), og innimellom skrattlo den lille familien som var med. Vi ble bekymret for hva han sa, for han sa mer og de andre hylte av latter..! En ting forstod vi: "Vi må le med!". Så vi lo. Og sjåføren ble i kanongodt humør og bablet og babler... Vi fortsetter med å le og vi ler gjerne med den falskeste latteren du kan tenke deg!! -og den peruanske familien skriker nesten av latter så morsomt er det vistnok...og vi forstår ingenting...nei,vi ler bare=S
Men så begynner sjåføren med å stille oss spørsmål da...og hva gjør vi?? Jo vi bare smiler og ler og sier "Si, si, esta buen.." "Habes Enrigue Iglesias, por favor?"=S Men det var vist ikke riktig svar. Så finner sjåføren frem Bob Marley-CD'en sin og vi tenker *puh"*, ikke mer latin-amerikansk-forstår-ingenting-musikk og vi roper ut "Jeeeei! Bob Marley" Og sjåføren blir kanonfornøyd og vi synger i kor alle sammen, utenom Karlos da som fremdeles ligger og sover ved siden av...
FILM kommer...;)
Ilo er som sagt en by ved kysten: Stillehavskysten!! Ilo er egentlig en ganske fin by hvis man sammenligner med resten av Peru (som vi har sett), men er ikke såååå fin hvis man sammenligner med f.eks. Gran Canaria. Litt småskitten av støv, skit og det vanlige, men ellers ganske pen nede ved strandlinja og det som møter en først når en kommer fra havet.

I Ilo fikk vi være med på en båttur rundt noen pirer og lignende. Fint å være på sjøen, men jeg vil ikke påstå at jeg ikke ble sjøsyk.. Ehem. (Denne dagen her har jeg både blitt sjøsyk og bilsyk, så nok gynging og svinging på meg for en stund..=S)
Selv om det var en litt båtsykende båttur vi var på, så fikk vi se disse ultrasøte sjøløvene:

*kjærestepar*
Etter den "forfriskende" båtturen reiste vi til en nydelig sandstrand!
Denne var ikke så forurenset som de andre som vi kunne finne i Ilo, så her var det trygt å både bade og sole seg. Sola stod høyt på himmelen og vi nøt hvert sekund! Endelig en skikkelig strandtur og endelig skikkelig soling!=D (For det har vi lengtet etter i nesten tre uker!!)

Etter soling og bading var det middag på restuarant og så la vi nesa "hjemover" igjen mot Arequipa!
Nevneverdig, som jeg sa i begynnelsen, er taxifarten her i Arequipa. Her er uttrykket "fort og farlig" bare forbokstaven i kjørekulturen!
Ikke bare en gang har vi bedt våre bønner til Jesus om å passe på oss ute på veien, fordi det er utrolig at vi enda lever etter raserkjøring/slash/rallykjøring/slash/vi skriver mobil mens vi kjører/slash/slalomkjøring/slash/biler eller hunder i veien/slash/megahøy fart! Det er kjipt å sitte i baksetet og se speedometeret gå over 120km/t, gå over 130km/t og ihvertfall gå over 140km/t!!! Og når oversetteren din sover er det utrolig kjipt fordi en peruansk sjåfør forstår ikke ordene "slow down" eller "senk farten" og vi vet ikke hvordan vi sier "det nytter ikke å ha på seg beltet, fordi det har ingen effekt når du kjører så fort.." på spansk.. *puh!* Men vi lever. Og vi skal aldri ut på langtur i taxi igjen her i Peru! Så vi er lykkelige for det og takker Gud for at vi om bare to uker skal hjem til norske veier og norske taxier som faktisk ikke kjører i jevn fart over 120km/t hele tiden..
Men nå hører jeg seng og dyne og pute rope!! I Norge har dere nettopp stått opp, men her trengs det søvn før en ny arbeidsuke på skolen..=)
På vei nedover startet vi bra med å knipse bilder av natur og miljø. Hvor mye det var av noe av delene er vanskelig å si, det var i hvertfall fjell og sand nok, så etterhvert sloknet den etter den andre i dyp søvn..
Slik var naturen på vei ned mellom Arequipa og Moquegua:
Ørken, ørken og atter ørken..
Moqugua er en by som ligger litt inn i Peru, mellom noen fjell på 1400 moh. Her driver folk med jordbruk hvor man finner både vingårder, maisåkrer og vanlig kvegdrift. Her hadde de en fin Plaza som vistnok er ganske berømt, men her såg vi ikke den berømte alpacaen og lamaen som ellers er ganske vanlig å se rundt omkring i Peru..
Oss to i Moquegua..
Etter en natt i Moquegua reiste vi omsider til Tacna, en by som ligger bare 35km fra grensa til Chile.
Vi burde nok reis over grensa for å fått et stempel i passet, men det ble litt sent da vi ble litt lenge på markedet, vi var trøtte, det var mørkt og ingenting inni oss ropte etter enda en time ekstra i bil sent på kvelden.. I Tacna fikk vi også oss en god middag og en liten sightseeing, men vi skulle tross alt reise videre til Ilo, en by ved kysten, hvor Karlos innlosjerte oss i en av familiens mange leiligheter..
Taxi-turen fra Tacna til Ilo må være tidenes rareste og morsomste taxitur! Vi ble presset inn i en taxi sammen med tre andre +sjåfør fordi avstanden var så stor til Ilo derfor ville ikke sjåføren kjøre uten å ha full bil og godt betalt for det!
Under turen prøvde vi så godt vi kunne å få sove litt etter en LANG dag.. Men den stadige støyen fra CD-spilleren gjorde det heller vanskelig. Men plutselig hørte vi noen kjente toner fra musikkanlegget og automatisk begynte vi å nynne/småsynge med.. Enrique Iglesias var helten i bilen, som riktignok sang på spansk, men både jeg og Ingunn kunne teksten nesten plettfritt på engelsk.=P Og det tok av. Vi måtte bare synge ut!:-0 Vi eigde iingen skam og sjåføren og den lille familien på tre (som delte taxien med oss) smilte av oss.. Når alle Enrique-sangene var ferdige begynte sjåføren å prate til oss og spurte "Me gustas? Me gustas?" .. Vi er da ikke dumme...så vi svarte "Si, me gusta latino musica, si.. Enrique Iglesias esta muy buen!" og var veldig fornøyde med oss selv. (Oversetteren vår, Karlos, sov så han kunne verken oversette sjåføren eller rette oss opp når vi sa noe feil!) Sjåføren var veldig fornøyd også, men det han ikke sjønnte, var at vi ikke kunne snakke flytende spansk i det hele tatt, (vi kunne si "Me gusta" og "Muy buen", men ikke stort mer..) så sjåføren begynte å bable i det vide og det breie til oss, (vi forstod ingenting), og innimellom skrattlo den lille familien som var med. Vi ble bekymret for hva han sa, for han sa mer og de andre hylte av latter..! En ting forstod vi: "Vi må le med!". Så vi lo. Og sjåføren ble i kanongodt humør og bablet og babler... Vi fortsetter med å le og vi ler gjerne med den falskeste latteren du kan tenke deg!! -og den peruanske familien skriker nesten av latter så morsomt er det vistnok...og vi forstår ingenting...nei,vi ler bare=S
Men så begynner sjåføren med å stille oss spørsmål da...og hva gjør vi?? Jo vi bare smiler og ler og sier "Si, si, esta buen.." "Habes Enrigue Iglesias, por favor?"=S Men det var vist ikke riktig svar. Så finner sjåføren frem Bob Marley-CD'en sin og vi tenker *puh"*, ikke mer latin-amerikansk-forstår-ingenting-musikk og vi roper ut "Jeeeei! Bob Marley" Og sjåføren blir kanonfornøyd og vi synger i kor alle sammen, utenom Karlos da som fremdeles ligger og sover ved siden av...
FILM kommer...;)
Ilo er som sagt en by ved kysten: Stillehavskysten!! Ilo er egentlig en ganske fin by hvis man sammenligner med resten av Peru (som vi har sett), men er ikke såååå fin hvis man sammenligner med f.eks. Gran Canaria. Litt småskitten av støv, skit og det vanlige, men ellers ganske pen nede ved strandlinja og det som møter en først når en kommer fra havet.
I Ilo fikk vi være med på en båttur rundt noen pirer og lignende. Fint å være på sjøen, men jeg vil ikke påstå at jeg ikke ble sjøsyk.. Ehem. (Denne dagen her har jeg både blitt sjøsyk og bilsyk, så nok gynging og svinging på meg for en stund..=S)
Selv om det var en litt båtsykende båttur vi var på, så fikk vi se disse ultrasøte sjøløvene:
*kjærestepar*
Etter den "forfriskende" båtturen reiste vi til en nydelig sandstrand!
Denne var ikke så forurenset som de andre som vi kunne finne i Ilo, så her var det trygt å både bade og sole seg. Sola stod høyt på himmelen og vi nøt hvert sekund! Endelig en skikkelig strandtur og endelig skikkelig soling!=D (For det har vi lengtet etter i nesten tre uker!!)
Etter soling og bading var det middag på restuarant og så la vi nesa "hjemover" igjen mot Arequipa!
Nevneverdig, som jeg sa i begynnelsen, er taxifarten her i Arequipa. Her er uttrykket "fort og farlig" bare forbokstaven i kjørekulturen!
Ikke bare en gang har vi bedt våre bønner til Jesus om å passe på oss ute på veien, fordi det er utrolig at vi enda lever etter raserkjøring/slash/rallykjøring/slash/vi skriver mobil mens vi kjører/slash/slalomkjøring/slash/biler eller hunder i veien/slash/megahøy fart! Det er kjipt å sitte i baksetet og se speedometeret gå over 120km/t, gå over 130km/t og ihvertfall gå over 140km/t!!! Og når oversetteren din sover er det utrolig kjipt fordi en peruansk sjåfør forstår ikke ordene "slow down" eller "senk farten" og vi vet ikke hvordan vi sier "det nytter ikke å ha på seg beltet, fordi det har ingen effekt når du kjører så fort.." på spansk.. *puh!* Men vi lever. Og vi skal aldri ut på langtur i taxi igjen her i Peru! Så vi er lykkelige for det og takker Gud for at vi om bare to uker skal hjem til norske veier og norske taxier som faktisk ikke kjører i jevn fart over 120km/t hele tiden..
Men nå hører jeg seng og dyne og pute rope!! I Norge har dere nettopp stått opp, men her trengs det søvn før en ny arbeidsuke på skolen..=)

0 kommentarer:
Legg inn en kommentar