forunderlig..

Gratulerer saa mye til soester Ingeborg som blir 20 aar i dag!!!=D



Hipp, hipp, HURRA!!!

Fredag morgen ankom alle studentene til Lima, to skulle videre til Madrid/London/Sola, mens to skulle bli to netter ekstra i byen før de også vender nesen hjemover Amsterdam/Sola.

Vi to som ble igjen litt ekstra måtte/må fylle tre hele dager med underholdning i en by som byr på mye shopping, fine bygninger, en flott strandsone og enda mer shopping! Problemet var/er vel egentlig at "shopping" er noe vi kunne stryke fra to do-lista for leeenge siden, så vi har måtte vært kreative på andre måter..



Fredag kveld ble vi derfor skikkelige turister da vi entret turistbussen Mirabus med "lånt ullteppe fra hotellet og kamera rundt halsen. Vi skulle nemlig oppleve LIMA by NIGHT og vi fikk nemlig noen kjempefine klistermerker på jakken..!! =D





Vi var i verdens fineste vannpark og så fiiiine fiiiine fontener sammen med den herligste guiden, Antonio, vår nye venn!



"Follow me!"
"Is english your main language in Norway?"



Til slutt:



En av mange fine bygninger på en av mange fine plazaer i Peru!=D

Følelsen av å bli ranet er ikke en god følelse. Det fikk jeg uheldigvis erfare i dag, siste dag i Arequipa. Jeg var med Margrethe Bakke en liten tur ned i byen for å gjør et siste ærend og vi skulle bare gjennom en liten gate som springer ut fra hovedhandlegata. "Hold godt på veska, her er det fare for tyveri", sa Magrethe, og jeg holdt godt fast på veska mi..men jeg holdt ikke godt på smykket mitt. Smykket mitt med gullkorset og et gullhjerte..

Han kom bare helt plutselig, den onde gutten/ungdommen.. Og grep til på halsen min og prøvde å dra av meg smykket. Jeg reagerte med å ta hånden opp på smykket og holde igjen, men alt skjedde for fort til at jeg fikk holde igjen alt. Jeg hørte lyden av at noe røk og redselen føyk gjennom meg!! "Korset!!!" Jeg kjenner på halsen, der henger smykket enda, men uten gullhjertet. Jeg snur meg raskt og ser gutten i blå fotballdrakt stå lengre opp i gaten og glor på meg. Forvirret begynte jeg å løpe etter gutten, men en annen mann tok meg på skulderne og sa noe som jeg ikke forstod, og gutten løp vekk..

En veldig ekkel opplevelse, helt unødvendig! Men jeg er veldig glad for at jeg fremdeles har vesken min og for at korset mitt og lenken fremdeles er inntakt, noe som er helt utrolig!!

På fredag gikk turen opp til Juliaca. Kalde Juliaca. Vi begynte å fryse da vi gikk ut av bussen kan du si..ikke lurt å gå med sandaler der nei.=S Regntiden hadde selvsagt startet natta før, men heldigvis for oss var det opphold akkurat når vi trengte det!=D

Lørdag "morgen" reiste vi med buss (5kr!!) til Puno, som ligger ca 45 min fra Juliaca. Her fant vi frem til turistkaia og fikk kjøpt oss båtbillett og adgangsbillet til sivøyene for tilsammen 30 kr. Det var egen turistpris må en forstå..hadde man vært Peruaner eller lignende måtte man bare ha betalt halvparten eller mindre.



Titicaca-sjøen ligger i Andes-fjellene, 3812 moh, og har et areal på 8 372 km². (Bare bittelitt mindre enn Rogaland fylke) Det finnes mange småøyer som er "falske", men bare noen få skikkelige "Titicaca-øyer". De er bebodde og er helt annerledes fra annen peruansk kultur. Menn kan sitte i grupper på gata og strikke, og man har bare lov å gifte seg med folk fra øya.. Men der reiste ikke vi. Vi var bare i Puno-delen av Titicaca og der besøkte vi noen av Uros-øyene.







På den ene øya fikk vi skikkelig engelsk guide som fortalte oss om hvordan folket bygde sivøyene: Hver familie på hver øy må hente 2 stk 5x20m's blokker med jord fra steder hvor siv vokser. Disse festes til vannbunnen med anker og deretter bygges det en meter opp med siv på kryss og tvers. Til slutt har øya en tykkelse på 3 m og man kan bo trygt på øya så lenge man fyller ukentlig på med siv på bakken. (Hvis ikke kan man være uheldig å tråkke gjennom..)



Guiden fortalte oss at på øya vi var på så bodde det ti familier, men når vi kikket rundt i f.eks. mathuset såg det ikke mye ut til at det var noen som noen gang hadde laget mat der.. Merkelig!? Neida, familiene som "bodde" der bor egentlig i Puno, men pendler ut til øyene på jobb.. "Alt for turismen.."





Etter en grundig kikk på byggekunst og souvenir gikk turen tilbake til Puno og vi fant en kina-restaurant hvor vi inntok et ganske bra måltid til en meget billig penge. (6 kr for stekt ris og kylling!!). Det som ikke var så bra var vel at vi nesten ikke orket å spise.. (Når man er i høyden for første gang på lenge så synker matlysten litt av ymse grunner..)

Flere ting skjer når man er i høyden: Man blir anpusten!!! =S
På søndag gikk vi (Studenter, Silje og skolebarna i Juliaca) på tur til Christo Blanco i Juliaca. Christo Blanco er en Jesus-figur som står og ser utover byen fra et høyt fjell. En fin figur, men en slitsom tur for oss turister.. På 4000 meters høyde er luftinntaket 40% mindre og man kan si at det merkes. Liv elise og Margunn klarte seg ganske bra, de er vel så og si høydetrente, men vi andre (jeg?=p) pustet og peset oss opp trappene..=S Og for hver tjuende meter måtte vi ta en pause slik at vi ikke skulle falle om.. (Det sies at om man har god kondis så vil man slite i høyden, ehe..;p) Men vi overlevde oppturen og det ble en seier å nå toppen!! Vel, fem minutter etter skolebarna, (som med frimodighet kan skryte på seg en god kondis i høyden.) Men Christo'en var fin. Like fin som den var for 10 år siden..



Turen til Juliaca var veldig fin=) Alle koste seg og vi fikk leke turister i Peru for en siste gang. Nå er det bare tre dager igjen i praksis her, vi avslutter med "kosedag"/aktivitetsdag på torsdag og så går turen til Lima på fredag. Der skal jeg og Liv Elise kose oss på hotell midt i hovedgata, gå på café og se lysshow i vannparken.. Aahh.. Men vi gleder oss nå alle til å komme hjem til Norge. *Gode kalde vinter-Norge..*



Om nøyaktig en uke er praksisturen til Peru historie. Vi vil sitte igjen med nye erfaringer, opplevelser og bekjentskaper...og gjerne vi smiler litt..for vi tenker på alle kjekke folk vi har møtt...og alle gode freza frozen vi har drukket..Mmmm.. "Det var tider", tenker vi..men så er vi tilbake i hverdagen fortere enn vi aner og det vil ikke bli fersk freza frozen fra El Ekeko mer..men det er greit..vi kan bare lukke øynene..så er vi der igjen..

Igår kveld var jeg på besøk hos fam. Bakke og helt uforventet begynner hele sofaen å riste, ja hele huset var i gang i 30 sekunder.. Selv om skjelvet bare låg på ca 3 på R.S., så kunne vi se det veldig godt på vannet i muggen. Litt humpete filming kanskje, men jeg fikk uansett dokumentert det. Morsomt!=D







I kveld reiser vi til Juliaca, så i helgen blir det henging med Liv Elise og Margunn der. Og i morgen får vi en liten tur til Titicacasjøen. Spennende!=D

Onsdag er lærer-middag dag og vi reiste ned til byen for å nyte et bedre måltid på en restaurant. Noe som ikke en gang faller innenfor kategorien "bedre" er taxien vi tok ned:



Det er da en forstår hvor fattige noen her er.. Når levebrødet deres ikke er mer verdt en sykkelen min hjemme, og egentlig ikke det en gang..=/


---------------------------------------------------------------------------


Etter middag var det bittelitt shopping på gang og vi gikk til en lokal ullgarnfabrikk med fabrikkutsalg. Utrolig mye fint garn! Og ikke minst billig!!=D
Ti nøster med den fineste baby-alpaca-ulla til 90 kr, mens man i Norge gjerne hadde betalt 500 kr for det samme.. Jeg føler jeg gjorde et godt kjøp=D



Det følte jeg også da vi gikk tilbake til butikken hvor våre venninner Lizbeth and Gloria jobber. Vi ble møtt med smil og klemmer og disse to jentene her er jo bare helt nydelige! Vi ville kjøpe skjerf i alpaca og de fant frem de fineste de hadde og gav oss en utrolig pris..! Den var utrolig også.. Når man tenker på at man en gang har kjøpt et halv-ok ting på H&M for 150kr, så føler man seg ganske fornøyd når man går ut av butikken her med en hel-ok ting til 26 kr. Gjerrig? Nei, men *Hallo* hvor gøy det er å handle på "salg!"=D



Smilende og glade Lizbeth som ikke snakker engelsk, men som gir meg "special price":) En *herlig* jente!!=D

..eller noe i den duren. Dette er i hvert fall tre gode venner under oppholdet i Peru!!:

Vannflaska: Det er utrolig varmt og vi må drikke hele tiden! Forbruket av vann er derfor stort, men det koster også litt. Her bør man ikke drikke vann fra kranen (ekkelt og fullt av klor) derfor kjøper vi vann til mat og drikke hele tiden..

Dorullen: Du vet ikke hvor og når du får bruk for denne. Derfor bør den alltid være med i veska når du er ute på tur, for her vet du ikke om du må betale ekstra for å få lov til å bruke papir på baño publico eller om det finnes mulighet for oppdrivelse av papir der i det hele tatt.. Desuten, om det finnes, kan det hende du må klare deg med ett tørk og et veldig porøst papir.. Ikke særlig herlig, derfor er dt best å være på den sikre siden!!=D

Anti-bakteriell: Hygiene, hygiene, hygiene.. Vi er ikke vandt med bakteriefloraen her borte så da trengs det en sprut anti-bakteriell før hvert måltid eller før man generelt tar i noe man skal ha i munnen.. Denne herligheten er derfor uansett alltid med i veska hvor enn vi går og den brukes flittig!! Særlig viktig er det vel i disse influensatidene!? Men vi holder oss ihvertfall friske=)